Petrus og jeg synger og skåler.

Vi har vært en tur på den protestantiske kirkegården i Roma (Cimitero acattolico
Cimitero dei protestanti) og skålt i champagne for P.A. Munch. Vi sang også Margrethe Munthes bursdagssang så kattene løp og gjemte seg. Hurra for jubilanten!

Lenge så det ikke ut til at det skjedde noen markering i Norge. Så vi bestemte oss for å dra til Roma og feire P.A. på vår egen måte. Nå er det 25 minutter til flytoget går, så fortsettelse følger. Jeg røper at det blir kransenedleggelse på den protestantiske på onsdag.

Det var om Eftermiddagen den 25. Mai 1863, — han laa paa Sofaen, Billedhugger Fladager var netop kommen til ham og viste ham nogle Caricaturer af Pius den 9de og Napoleon den 3die. Da udbryder han: «Aa, jeg faar saa ondt!» Et heftig Krampeanfald gjennenrystede ham, og Slaget var kommet. Der blev sendt Ildbud til hans Læge, den elskværdige tyske Dr. Erhardt; han var ikke hjemme, saa kom Pavens Livlæge Dr. Alertz. Munch var da allerede kommen til Bevisthed igjen, talede opprømt, men lidt usammenhængende, og blandede flere Sprog mellem hverandre. Hans Aandskræfter var jo saa mærkelige, at de endog skuffede Lægen. Han troede ingen Fare var paafærde, opskrev et lindt Middel og fjernede sig. Munch følte dog da, at Døden nærmede sig. Han sagde: «Jeg vil heller dø end blive en gammel Krøbling. Aa jeg, som havde saa mange Projekter.» «Mine Børn, mine Børn,» sagde han indimellom. Derefter: «Jeg kommer til at hvile i Rom». Lidt efter meldte det sidste store Slaganfald sig. Fortvilet stod hans Børn omkring hans Leie; den mægtige Aand var henfaren.

Fra boken P.A. Munchs levnet og breve i familiekredsen av Laura Larsen-Naur

Han døde 53 år gammel og livsverket Det norske folks historie kom ikke lenger enn til Kalmarunionen.

Bjørnson skrev et minnedikt (last ned som pdf).

P.A. Munch arbeidet natt og dag når han var oppslukt av de ulike historiske temaene. Ofte slumret han bare i stolen ved skrivebordet, før han gjøv løs på arbeidet igjen. Slik har jeg selv hatt det noen uker, og derfor forsømt bloggen. Faksimilen, skrevet av Yngvar Hauge, er fra Morgenbladet 22. desember 1960. Kronikken tegner et bilde av P.A. Munch til hans 150-årsjubileum. Les kronikken i pdf-format.

Universitetet i Oslo informerer meg per e-post at det etter planen skal bli bekransning av statuen og en markering i festsalen på selve dagen. I tillegg vil det bli lagt opp til et to dagers forskersymposium om temaer med tilknytning til Munchs liv og forfatterskap 16. til 17. desember. Dette symposiet vil finne sted på Oslo Ladegård. Da blir det med ett mer fristende å holde seg hjemme, men hvem skal legge blomster på graven på kirkegården i Roma?

Førstedagsbrevene er her. Mamma har kjøpt fine frimerker av Ole Bull og P.A. Munch til meg. Og i dag har Ole bursdag, så da blir det god vin til middag. Hurra!

Det pågår en debatt om vi trenger Store norske leksikon når vi har fått Wikipedia. SNL har tyngde når det gjelder norske artikler og som det påpekes er de kvalitetssikret. Wikipedia kommer på ulike språk bl.a. norsk, men søker man etter typiske engelske eller kanskje tyske artikler vil det være vel så greit å slå opp i disse versjonene. Wikipedia bør derimot ikke benyttes som eneste og heller ikke som en sikker kilde. Som det ble sagt i radioprogrammet Radioselskapet er Wikipedia et langt morsommere oppslagsverk. Her finnes alt mellom himmel og jord. Likevel synes P.A. og jeg at det bør bevilges 35 millioner til opprettholdelse av snl.no, for ingenting kan slå det å ha flere kilder å ta av. Se under lenker i bloggen for å finne de forskjellige artiklene om P.A. Munch i de ulike oppslagsverkene.

P.A. ser at SNL i disse dager hyller kameraten Ole Bull på forsiden, noe han selvfølgelig unner Ole, men samtidig synes han det ville være trist om han selv ikke fikk bildet sitt på forsiden i desember i anledning sin egen 200-årsdag. Ikke hvert år man blir 200! Så vi følger spente med på fortsettelsen om Norges eget leksikon og om P.A. kommer på forsiden.

Nasjonalbiblioteket har en flott og ganske ny nettside som heter «Bokhylla». Jeg har lagt den til under lenker. På denne siden kan du søke på forfattere og bla og selvfølgelig lese i deres bøker. Det ligger mange spennende bøker under søkeordet P.A. Munch!

Til 100-årsjubileet ble det utgitt en liten biografi, National-forskeren P.A. Munch – Hans liv og virke, forfattet av Christian Brinchmann. Denne kan lånes på biblioteket, men mitt eksemplar var jeg så heldig å finne i bokbyen Fjærland. Det er et lite sted som merket at handelen gikk kraftig ned da hovedveien ble lagt utenfor byen, så for å gjøre noe for å trekke folk tilbake til tettstedet, åpnet praktisk talt alle innbyggerne hvert sitt antikvariat. I Fjærland fant jeg også boken til fetteren Andreas Munch, Barndoms og ungdoms-minder, men den har jeg ikke rukket å lese ennå. Det jeg skal gjøre nå er å lete i hyllene her hjemme og se hva jeg kan finne om eller av P.A. Munch rett foran min egen nese.

Min venn Remy er den første som har sendt meg en hyggelig e-post og informert meg om at han har lagt til bloggen i sin Google-leser. Det synes P.A. Munch og jeg fortjener en premie! Remy får et eksemplar av boken «Sitt fedrelands Herodot», så han kan lære enda mer om P.A. og hans samtid.

Min venninne Kari har fått med seg at jeg er oppslukt av P.A. Munch og kjøpte med seg boken «Sitt fedrelands Herodot» av Audun Kjus til meg. Tittelen på boken er inspirert av hans fetter Andreas Munchs minnedikt. I diktet bruker «poeten» P.A. Munchs eget barndomsønske om å bli sitt ferdrelands Herodot. Herodot fikk tilnavnet historiens far allerede i antikken. En annen som skrev hyldningsdikt om P.A. Munch da han døde i 1863 var Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson besøkte familien Munch da de bodde i Roma og ble svært inspirert av de innholdsrike aftenene.

Fra P.A. Munchs levnet og breve i familiekredsen (s. 155): «Den Vinter kom ogsaa Bjørnstjerne Bjørnson derned. Munch og han fandt hinanden og han blev en af Familiens bedste, tofasteste Venner. Det var interessante Aftener, naar han i sin ungdommelige Begeistring fortalte Munch om sine Fremtidsplaner. Han var som en skummende, brusende Fos, der rev alle med sig. Munch bragte ofte frem forskjellige historiske Personligheder, som kunde egne sig at skrive om. Saaledes en Aften om Hertug Skule. Bjørnson blev Fyr og Flamme, gik op og ned paa Gulvet som en Løve: Ja ham vil jeg have frem, jeg maa have ham frem.

Det er gøy å lese at Munch og Bjørnson inspirerte hverandre. I år er det jo også en markering av at det er 100 år siden Bjørnson døde. Men så vidt jeg vet var det Henrik Ibsen som endte opp med å skrive om hertugen i stykke Kongsemnerne. Det var også Ibsen som holdt tale ved avdukningen av gravmonumentet til P.A. Munch på den protestantiske kirkegården i Roma i 1865.

2010-01-04_Norgeshistorikeren_i_Klassekampen.pdf

Tusen takk til Bjørn Bandlien for pdf-fil. Klikk på lenken for å laste ned og lese artikkelen.

P.A.s tippoldebarn sendte meg en faksimile av en interessant artikkel om Munch som sto på trykk i Klassekampen 4. januar i år. Jeg håper de gir meg tillatelse til å legge den ut, slik at den også kan leses. Atikkelen er skrevet av Bjørn Bandlien og han skriver jevnlig i Klassekampen om akrkeologi og eldre historie.

Jeg vet ikke hvor mye Ole Bull og Munch frekventerte, men i et brev (fre boken til Laura Larsen-Naur) datert, Wien, 17de August 1858, skriver han om et møte med Ole Bull i Dresden.

I Dresden har P.A. gått inn i den katolske kirken, som jeg antar må være Die Kathedrale Sanctissimæ Trinitatis tidligere Katholische Hofkirche, for å se og lytte til kirkemusikken. «Det maa jeg tilstaa, at det var udsøgt, men det svarer jo egentlig ikke til den Forestilling, vi gjør os om Kirkemusik, da den ofte klinger altfor lystig dertil; og saa er der fuldt Orkester med Violiner, Basser, Fløiter, der alle sidder i en Halvkreds foran Orgelet, skjønt riktignok ikke saaledes, at man ser synderlig til dem fra Kirkegulvet af. Overhovedet gjorde denne Kirkemusik paa mig et mere opmuntrende end høitideligt Indtryk.

Medens jeg saaledes stod der og allerede tænkte paa at gaa, kommer der en høi graaklædt Mand imod mig, og hvem skulde det være uden Ole Bull, som have gjenkjent mig og var meget glad ved at træffe mig.»

Tydeligvis kjente de hverandre ganske godt og tilbrakte hele neste dag sammen, også med Ole Bulls reisefølge Kaptein Wise og hans hustru.

5. februar kommer frimerke med P.A. Munch! På nettsiden til posten opplyses det om at P.A. kommer på rull sammen med vennen Ole Bull. Datoen for utgivelsen er forøvrig Ole Bulls fødselsdag.

Mitt første møte med Peter Andreas Munch var våren 2009. Livet hans, slik jeg ble kjent med det, lå gjemt i en brødpose. I brødposen jeg hadde fått av min mor hadde hun beskyttet en liten, grå og fillete bok som ble holdt sammen av et limbånd i ryggen. Gjennom et hull i omslaget kunne jeg se inn på tittelsiden. “P.A. Munchs levnet og breve i familiekredsen” ved Laura Larsen-Naur, født Munch. Med et forord av prof. Gustav Storm. Kristiania. Det norske aktieforlaget. Det var tre grunner til å lese boken. En slitt bok kan bety at den har vært mye lest og dermed har noe å gi. Boken handlet om en viktig historisk person i norsk sammenheng, og denne mannen er en av mine forfedre. Før jeg involverte meg i livet hans var jeg sikker på å møte en tørrpinn av en historiker, humorløs og med et støvlag så tykt at solen aldri ville skinne på ham igjen. Mulig at P.A. Munchs glanstid er over, men noen stråler håper jeg skal trenge ut fra hans personlighet og gjennom støvlaget til andre enn bare meg. Det er noe å tenke på at en mann som aldri var i nærheten av å oppleve Internet nå kan ta æren for at jeg har opprettet en blogg. P.A. Munch og jeg skal altså samarbeide og inspirere til oppdagelser, lese- og lærelyst. Det er med ærbødighet jeg tar fatt på denne oppgaven sammen med ham.

Der Mensch ist erst wirklich tot, wenn niemand mehr an ihn denkt …

Bertolt Brecht